Flere restaurerer gamle industrilokaler

FÅR NYTT LIV: Kabelhuset fra 1916 på Notodden skal heretter huse moderne leiligheter. (Foto: Einar Engen)   Last ned bilder

Interessen for å restaurere forlatte fabrikklokaler er økende. Folk begynner å få øynene opp for at også slike bygninger kan være verneverdige, mener Kulturminnefondet.

Nedlagte fabrikker og industribygninger blir ofte stående som tomme skall rundt omkring i landet. Men nå er flere av disse historiske bygningene i ferd med å få nytt liv.

– Vi ser en gledelig økning i interessen for å restaurere gamle industrilokaler. I 2016 ga vi 250 000 kroner, mens det for 2017 er blitt innvilget 2,4 millioner kroner.  Det betyr at kvaliteten på prosjektene blir stadig bedre, både når det gjelder istandsetting og ny bruk, sier kontorsjef Einar Engen i Kulturminnefondet.

Kulturminnefondet deler i år ut 95 millioner kroner i støtte til restaurering av verneverdige objekter. Kulturminner er alle fysiske spor som vitner om hvordan folk levde før.

– Kulturminner er mer enn gamle tømmerhus og stavkirker. Mange er ikke klar over at for eksempel en fabrikkhall på under 100 år kan være verneverdig. Dermed kan viktige deler av vår historie forfalle og forsvinne. En funkiskafé fra rett etter krigen kan være sjeldnere enn et 1700-talls stabbur i Gudbrandsdalen, sier Einar Engen.

Historiske bygninger har et sus over seg som kan gjøre at de blir lagt spesielt merke til.

– Mange leter etter litt særpregede lokaler som kan brukes som boliger, forretningsbygg eller verksted. Det kan virke positivt på virksomheten å drive i et lokale som har en historie, sier Engen.

Trafostasjon ble boliger

På Notodden har Kabelhuset, en transformatorstasjon fra 1916, fått nytt liv. Den gamle koblingsstasjonen for kraftoverføring inngår i verdensarven for Rjukan og Notodden, men stod i forfall inntil for få år siden.

– Vi fikk ikke solgt eller leid ut bygningen som kontorbygg. Til slutt fant vi på å søke om bygging av leiligheter der. Med støtte fra Kulturminnefondet fikk vi pusset opp fasaden og bevart den i sin opprinnelige form, sier Arild Reinertsen som i flere år har eid Kabelhuset sammen med broren.

Et viktig kriterium for å få støtte er at oppussingen ikke ødelegger den historiske verdien. Endringene skal sette bygningen først, slik at særpreg og arkitektoniske detaljer bevares.

– Utvendig fikk vi nei til å øke vindushøyden med 20 centimeter, fordi endringen av fasaden ville blitt for stor, sier Reinertsen.

Unge ønsker særpreg

Etter ett år med restaureringsarbeider står nå seks moderne leiligheter klare for innflytting. Mange har meldt sin interesse og to leiligheter er allerede solgt.

– Jeg har inntrykk av at spesielt yngre kjøpere ser etter boliger med historisk preg. Mange liker at det er høyt under taket, og bryr seg lite om at huset er litt skjevt her og der. Så dette blir et lønnsomt prosjekt for oss, samtidig som vi føler glede ved å bidra til å berge en del av verdensarven, sier Reinertsen.

Kulturminnefondet håper at flere vil se på muligheten for å ta i bruk gamle industribygninger.

– Dette er å slå mange fluer i en smekk; man får bevart bygninger som forteller en historie om lokalsamfunnet, samtidig som de tas i bruk og blir vedlikeholdt inn i fremtiden. I tillegg er det god miljøpolitikk; det lite miljøvennlig å rive bygninger for så å bygge nye på samme sted, sier Einar Engen i Kulturminnefondet.

Kulturminnefondet mottok rekordmange søknader for støtte til bevaring av kulturminner i 2017. Innen fristen 1. november i fjor kom det inn 1242 søknader, som er en økning på nesten 40 prosent sammenlignet med året før. De 488 prosjektene som fikk tildelt støtte går nå i gang med arbeidet for å sette i stand sine kulturminner.

FAKTA

Kulturminnefondet er et statlig forvaltningsorgan underlagt Klima- og Miljødepartementet, og er et lavterskeltilbud til private eiere av verneverdige kulturminner. Virksomheten får sin årlige bevilgning over statsbudsjettet, med formål om å styrke arbeidet med, og bevare verneverdige og fredete kulturminner.

Kulturminnefondet skal bidra til at et mangfold av kulturminner og kulturmiljøer kan benyttes som grunnlag for framtidig opplevelse, kunnskap, utvikling og verdiskaping. Siden oppstarten i 2003, har Kulturminnefondet delt ut nærmere 700 millioner kroner i tilskudd til bevaring av verneverdige kulturminner i Norge.

Kontaktpersoner:

  • Einar Engen, kontorsjef i Kulturminnefondet, tlf. 907 63 390
  • Linda Cathrine Herud, kommunikasjonsrådgiver i Kulturminnefondet, tlf. 400 60 276

Newswire er et oppdragsfinansiert nyhetsbyrå. Artikler, bilder og videoer er til fri bruk i pressen. Denne artikkelen er skrevet for Kulturminnefondet.


Relaterte artikler