Mindre fôr gir klimavennlig gris (SE VIDEO)

Den norske grisen vokser raskest og spiser minst fôr. I tillegg er den friskere enn griser i andre land. Det gir en stor klimagevinst.

I dag spiser en norsk gris 80 kilo mindre fôr for å oppnå ønsket slaktevekt, enn den gjorde for 50 år siden. Det er resultatet av systematisk avl, gjennomført i samarbeid mellom norske svinebønder og forskere.

– At grisen skal utnytte fôret godt har vært en viktig del av avlsarbeidet i over 50 år, og det ser vi resultatet av nå, sier Eli Gjerlaug Enger, som er svinebonde og forsker hos Norsvin.

Samtidig har man hatt et bredt avlsmål i Norge, som ivaretar hele grisen med mange forskjellige egenskaper.

– Det er viktig at vi ikke avler sånn at grisen får noen ulemper med veksten eller sykdommer. En frisk gris er klimasmart, sier Gjerlaug Enger.

Syke dyr med dårlig tilvekst og dårlig fruktbarhet er nemlig med på å dra opp klimagassutslippene.

– Hvis slaktegrisen vokser dårlig eller purka får få avkom i et kull, så vil det virke negativt i forhold til klimagassutslippene totalt sett per kilo kjøtt, sier forsker i avl og genetikk Laila Aass ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).

Aass forklarer at et dyr slipper ut klimagasser uansett om det produserer noe eller ikke. Jo mer det produserer i forhold til daglig klimagassutslipp, desto lavere blir utslippene per kilo produkt.

Spiser mindre

At norske griser er svært fôreffektive, gir klimagevinst av flere grunner.

– I Norge har vi 1,5 millioner slaktegris. Når de bruker 80 kilo mindre fôr hver gjennom sin levetid, utgjør det et kornareal på 220 000 dekar, sier Eli Gjerlaug Enger.

Det er like mye som 40 prosent av landbruksarealet brukt til kornproduksjon i Hedmark, eller 7,5 prosent av det samlede kornarealet i Norge.

– Det at grisene utnytter fôret bedre, gjør at vi kan ha flere griser, eller vi kan bruke kornet som grisene blir fôret på til andre formål. Og verden har jo behov for mye mer mat, så vi trenger klimasmarte dyr, sier Gjerlaug Enger.

I tillegg er det knyttet klimagassutslipp til fôrproduksjonen gjennom energibruk til innhøsting av korn og bearbeiding av kraftfôr.

– Når grisen bruker mindre fôr og vokser raskere på det fôret den får, vil klimagassutslippene gå ned, rett og slett fordi dyret lever færre dager, sier forsker Laila Aass ved NMBU.

Populær eksportvare

Det tette samarbeidet mellom næringen og forskningsmiljøet på Ås er en viktig årsak til at svineavlen i Norge har vært så vellykket.

I dag eksporteres gener fra norske griser til over 50 land.

– Det viser seg bestandig at den gjør det godt i de landene den kommer til også. Den er mer fôreffektiv enn den grisen den konkurrerer med der den kommer, sier Eli Gjerlaug Enger i Norsvin.

Hun mener det er viktig at også landbruket tar sin del av ansvaret for å tenke miljøvennlig og bærekraftig.

– Vi skal brødfø en stadig større verden. Hvis grisene kan vokse opp og trenge mindre fôr, kan vi brødfø flere. Det er viktig at vi tenker stort, sier svinebonde og forsker Eli Gjerlaug Enger.

Jakter klimaløsninger

Klimasmart Landbruk er et felles prosjekt som et samlet landbruk står bak. For å identifisere ulike grep som kan redusere klimaavtrykket i norsk matproduksjon har prosjektet en jakt på klimaløsninger for landbruket. Mer fôreffektiv gris er en av dem.

– Vi tror at mange av klimaløsningene i landbruket finnes der ute allerede. At nytenkende norske bønder, forskere og gründere allerede har metoder som kan tas i bruk av flere. Derfor har vi satt i gang en landsomfattende jakt fram til oktober, sier prosjektleder Tony Barman i Klimasmart Landbruk.


PRIVAT TIL REDAKSJONEN:

For å vise videovinduet i saken, kan du hente embed-koden i lenken til høyre under spilleren.
Kopier og lim koden inn på ønsket sted i publiseringsprogrammet ditt.

Videoen finnes også på YouTube: https://youtu.be/k3VnK00jz8g/

Kontaktperson:

  • Elisabeth Sæther, kommunikasjonsrådgiver i Klimasmart Landbruk, tlf. 975 27 954

Newswire er et oppdragsfinansiert nyhetsbyrå. Artikler, bilder og videoer er til fri bruk i pressen. Denne artikkelen og videoen er laget for Klimasmart Landbruk.


Relaterte artikler