Norge stadig grønnere (FOTO)

Øverst:Nærøyfjorden i Sogn og Fjordane i 1880 med sitt vakre fjordlandskap med spredte jordbruksgrender. Under: I dag har Nærøyfjorden mer skog, noe som skyldes naturlig gjengroing og granplanting. (FOTO:1880-90: Axel Lindahl, 2004: Oskar Puschmann)   Last ned bilde

(NW): Færre husdyr og nedlegging av gårdsbruk fører til at Norge gror igjen. Fotoutstillingen ''Tilbakeblikk – norske landskap i endring'' dokumenterer hvordan landskapet har endret seg de siste hundre årene.

Det gror heftig med gress, busker og trær over alt i Norge. Flere steder er det nå så gjengrodd at det er umulig å bruke områdene til rekreasjon. Samtidig endres bygninger, veisystemer og ikke minst hvordan vi driver jordbruk og utnytter naturgrunnlaget, for eksempel beitemarkene.

– Når ikke dyrene beiter lenger, får vi et fullstendig opphør i bruken av landskapet enkelte steder. Og det gjelder ikke bare i utmark, men også i innmark. Forandringene skjer rett utenfor stuedøren, og ikke bare i skogen og på fjellet, sier landskapsgeograf Oskar Puschmann i Norsk institutt for jord- og skogkartlegging (NIJOS).

Bilder fra 1880

NIJOS har fotografert 300 steder i Norge, som det finnes gamle bilder av. Puschmann fikk inspirasjonen under et dypdykk i Norsk Folkemuseum i 1994, da han fant landskapsbilder tatt av Axel Lindahl i perioden 1880 til 1890. Det er en viktig del av arbeidet med overvåking og dokumentasjon av landskapet i Norge.

– Et viktig poeng med arbeidet har vært å finne tilbake til akkurat det stedet der fotografen stod for over hundre år siden. Men enkelte steder har det vært nesten umulig å komme fram på grunn av kratt og fortetning. De siste ti årene har gjengroingen vært dramatisk, sier han.

NIJOS har også børstet støvet av bildene til Anders Beer Wilse fra 1905 til 1930 og postkort fra Aune Forlag. Resultatet er blitt en vandreutstilling som viser landskapets utvikling i fire tidsepoker. Landbruks- og matminister Lars Sponheim åpner utstillingen 9. juni.

Naturlig utvikling

Puschmann mener at det er først i de siste årene at folk har begynt å reagere på gjengroingen.

– Landskapet endrer seg hele tiden, og det vi ser nå er et resultat av gårdsbruk som ble nedlagt for 20 til 40 år siden. De tusenvis av gårdene som er lagt ned de siste årene har vi ikke begynt å se konsekvensene av ennå, sier han.

Landskapsendringene er ikke utelukkende negative, men må også ses i sammenheng med landets velferdsutvikling, mener seksjonsleder Wenche Dramstad i NIJOS.

– De færreste ønsker å leve slik man gjorde på 1800-tallet. Endringene viser våre valg gjennom 100 år, sier Dramstad.

Sterke følelser

Direktør Nils Karbø i NIJOS sier at fotografiene vekker sterke følelser hos mange.

– Landskapet er med på å gi oss identitet og tilhørighet. Fotoutstillingen visualiserer endringene på en enkel måte, og målet er mer bevissthet og debatt rundt utviklingen videre. Det er viktig å huske på at landskapet er en ressurs som skaper verdier knyttet til næringsliv, turisme og rekreasjon, sier Karbø.

 

 

 

FAKTA:

  • Rundt 3000 gårdsbruk legges ned i Norge hvert år, ifølge Norsk senter for bygdeforskning.
  • Landbruks- og matdepartementet innførte i år et miljøtilskudd til små gårdsbruk for at husdyr skal være ute på beite og på den måten vedlikeholder kulturlandskapet.
  • NIJOS og Norsk Sau og Geit (NSG) innleder nå et tettere samarbeid for å sikre bedre bruk av utmarksbeite og redusere gjengroing av norske kulturlandskap.
  • Nesten halvparten av Norges befolkning er bekymret for at kulturlandskapet skal gro igjen, viser en undersøkelse fra Landbruks- og matdepartementet. 43 prosent av befolkningen er meget eller ganske bekymret for gjengroing av kulturlandskapet.
  • Norge var blant de første landene som undertegnet Den europeiske landskapskonvensjonen, som blant annet fremhever viktigheten av å tenke på ’’hverdagslandskapet’’.
  • I løpet av de siste 50 årene er mer enn en million dekar dyrket og dyrkbar jord omdisponert i Norge, ifølge Landbruks- og matdepartementet.
  • Landbruks- og matdepartementet har satt som nasjonale mål:
    • Å halvere den årlige omdisponeringen av jordressurser innen 2010.
    • Å sikre en bærekraftig ressursforvaltning ved bevaring og vedlikehold av kulturlandskapet.

  • Prosjektet ’’Tilbakeblikk – norske landskap i endring’’ er et samarbeid mellom NIJOS, Statens landbruksforvaltning, Riksantikvaren, Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag.
  • Kommunene har gjennom sin arealplanlegging en nøkkelrolle i utviklingen av landskapet. NIJOS’ mål er å bidra med data og kunnskap for å få kommunene til å ivareta denne rollen på best mulig måte.  

Kontaktpersoner:

  • Norsk institutt for jord- og skogkartlegging: seksjonssjef landskap, Wenche Dramstad, telefon 64 94 96 84, mob. 906 44 113.
  • Norsk institutt for jord- og skogkartlegging: direktør Nils Karbø, telefon 64949700, mob. 90759656

Newswire er et oppdragfinansiert nyhetsbyrå. Denne artikkelen er skrevet for Norsk institutt for jord- og skogkartlegging.

 

 

 

 

 

 

 


Relaterte artikler