Bjørka på fremmarsj (FOTO)

I Norge finnes det rundt fire milliarder løvtrær, og det blir stadig flere, ifølge Norsk institutt for jord-og skogkartlegging. (FOTO: Oscar Puschmann)   Last ned bilde

(NW): Bjørk er det treslaget som øker mest i Norge. På 40 år er volumet nesten tredoblet, viser den siste landsskogtakseringen.

På begynnelsen av 1960-tallet var det rundt 60 millioner kubikkmeter løvskog i Norge, mens det nå er 158 millioner kubikkmeter. Bare de siste fem årene har antall trær økt med sju prosent, viser den nye landsskogtakseringen fra NIJOS, Norsk institutt for jord- og skogkartlegging.

– Bjørk og osp forrynger seg svært lett etter hogst, mens gran og furu trenger mer tid. I dag hogges det lite løvtrær til industribruk, og det kan forklare den kraftige økningen, sier professor Kåre Hobbelstad i NIJOS.

Totalt er det nå 8,4 milliarder gran-, furu- og løvtrær i Norge. Siden 2000 har det vært en økning på 470 millioner trær av disse treslagene – nok til å bygge rundt én million vanlige eneboliger, viser tallene fra NIJOS.

Langs kysten

Ifølge Hobbelstad skjer mesteparten av økningen på tidligere skogarealer.

– Bjørk og osp dominerer blant løvtresortene. På enkelte steder langs kysten der det tidligere var åpne beitemarker, ser vi nå mer løvkratt og løvskog. Vi registrerer også at stadig mer bjørk kryper oppover fjellsidene, sier han.

Sørlandet og Vestlandet har hatt størst tilvekst av skog de siste fem årene. Agderfylkene har en økning på 15 prosent, mens Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane har en gjennomsnittlig økning på 14 prosent.

– På Vestlandet har det vært hogget relativt lite, fordi den hogstmodne skogen har hatt dårlig kvalitet og vært vanskelig tilgjengelig. Skogen i denne landsdelen vokser nå svært godt, men er ikke hogstmoden før om 20 til 30 år, sier han.

Store forskjeller

I Norge hogger vi kun 40 prosent av tilveksten, mens Sverige og Finland hogger opptil 80 prosent.

– I Sverige og Finland er det flere større skogforetak enn i Norge. Skogforetakene har flere ansatte og greier derfor å opprettholde en mer jevn drift. I Norge tilhører mesteparten av skogen små gårdsbruk, og skogen utgjør kun en liten del av inntekten, sier overingeniør Anette Ludahl ved NIJOS.

Det er også store forskjeller i kostnadene knyttet til hogsten.

– Terrengforholdene i Norge er vanskeligere enn i våre naboland. Og mye av landskapet er bratt og langt fra vei, noe som gjør tømmerdriften mer kostbar, sier Ludahl.

FAKTA OM LANDSSKOGSTAKSERINGEN:

  • Landsskogtakseringen er en nasjonal stikkprøveregistrering av norsk skog og utmark.
  • Målingen foregår i prøveflater over hele landet. Flatene måles hvert femte år. Gjennom Landsskogtakseringen registrerer NIJOS blant annet skogtype, biologisk mangfold, terrengforhold, vegetasjon og opplysninger om det enkelte tre.
  • På 1800-tallet mente man at skogene i Norge var en uttømmelig ressurs. På begynnelsen av 1900-tallet ble knappheten på skog synlig. Agnar Barths publikasjon’’ Norges skoger med stormskridt mot undergangen’’ (1916) skapte bekymring hos norske myndigheter.
  • I 1919 startet arbeidet med den første landsomfattende skogregistrering i Norge.
  • I våres startet den 9. Landsskogtakseringen, som vil pågå i fem år fremover.

Kontaktperson:

  • NIJOS: Overingeniør Anette Ludahl telefon: 64 94 97 49
  • NIJOS: webredaktør Anita Nordsveen telefon: 64 94 97 56, mobil: 957 44 505

Newswire er et oppdragfinansiert nyhetsbyrå. Denne artikkelen er skrevet for Norsk institutt for jord- og skogkartlegging.

 

 

 

 

 

 

 


Relaterte artikler